Barnevelsignelse – en viktig tradisjon
Barnevelsignelse er en viktig og verdsatt tradisjon hos oss. Det har vært praktisert fra begynnelsen av, at foreldre bærer frem barnet som blir velsignet og bedt for av menigheten.
Barnevelsignelse er en viktig og verdsatt tradisjon hos oss. Det har vært praktisert fra begynnelsen av, at foreldre bærer frem barnet som blir velsignet og bedt for av menigheten.
«La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» (Markusevangeliet 10, 14). Dette sa Jesus til sine disipler, da de ville jage barna bort fra ham. «Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.» (Markusevangeliet 10, 16).
Det er etter Jesu ord og eksempel at vi bærer barna frem i menigheten for å la dem bli velsignet. Det er en handling i tro på Jesu ord om at Guds rike hører barna til, helt fra Han dannet dem i mors liv (Salme 139, 13-16). Det er også en bekreftelse på at man som foreldre ønsker å oppdra barna i tro på Guds ord og respekt for Hans bud.
Det er mange valg som må tas i livet, og mange ulike situasjoner kommer på. Da er det veldig trygt å vite, både for foreldre og barn, at man har menighetens forbønn i ryggen.
Denne søndagen er det cirka 20 barn som blir velsignet i lokalmenigheten. Blant disse er lille Tom Mikkel, sønnen til Astrid og Matthias.
– Jeg gledet meg veldig til barnevelsignelsen, for det betyr mye for oss at barna blir velsignet i menigheten, forteller Astrid, og legger til: – Jeg tror på bønnens kraft, og at den kan bevare og følge barna gjennom livet.
Det er forstander Kåre J. Smith som ber da menigheten velsigner Tom Mikkel og de andre barna. Han ber blant annet om at de må vokse opp i fred, få styrke i livet og at de må kunne leve et sunt og godt liv til glede for seg selv og andre.
Astrid fortsetter: – Vi ønsker å gi barna en god start, først ved å leve gudfryktig selv, og ved å lede dem på rett vei. Vi vil lære dem å lytte til samvittighetens stemme, slik at de selv kan ta gode valg senere i livet.
Det kan være mange tanker rundt det å sette barn til verden i dagens samfunn, og mange kan føle seg usikre på fremtiden. Vi spør hva Astrid tenker om dette.
– Vi har det slik som det står i Josva 24,15: Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren, for vi tror at ved å bygge livet vårt på Guds ord og leve i lydighet mot troen, kan vi møte fremtiden med glede og forventning, er hennes kommentar til dette.
Videre i møtet taler Kåre J. Smith om å få del i løftene om livet i Kristus Jesus (2. Timoteus 1,1). Han beskriver at «livet» som det står om her, er alle Jesu dyder – blant annet kjærlighet, godhet, rettferdighet, glede og fred.
Det er dette som er lys for menneskene. Barna vil kjenne det når mor og far lever etter det vi får her. Lykkelige er de barn som får vokse opp i en familie der de voksne utviser den samme kjærlighet, tålmodighet og barmhjertighet mot sine barn, som de selv har opplevd å møte hos sin Gud. Det skaper trygghet og glede i et barndomshjem.